Våren starter med kalving.

Kalven er alltid sammen med moren sin.

De første dagene etter kalving er ku og kalv i egen binge i fjøset.

Det gir dem ro til å knytte seg til hverandre.

Kuene kan ellers gå fritt inn og ut av fjøset som de vil. Som regel er vi ferdige med kalvingene innen starten av mai.

​

I forbindelse med kalving får kuene noe kraftfôr, da er vi sikkre på at de får godt med energi slik at melkeproduksjonen kommer i gang. Kalvene drikker kun melk fra mora, og derfor må vi sikre at kua har nok melk. Utover dette bruker vi lite kraftfôr i drifta vår.

​

Fra midten av mai går kuene på utmarksbeite i skogen. Der finner de både mat og vann selv, og de går sammen med okse slik at det også blir kalver neste år.

 

Noen år har vi Hereford-okse, andre år har vi en annen kjøttfe-rase, som Limousin eller Aberdeen Angus.

​

På dagtid ligger kuene ofte ute på åpne sletter og tygger drøv.

Kalvene samler seg i små grupper, løper rundt og leker. Vi ser gjerne at noen av kuene holder seg i nærheten av kalvene, mens andre er ute på større runder.

Om kvelden trekker flokken inn i tett skog for å sove, på faste plasser de bruker år etter år.

​

Hereford‑kuene hos oss er rolige dyr, og i flokken har de en tydelig sosial struktur.
Som regel er det én eller to kyr som leder flokken, og resten følger når de beveger seg.
De er også gode til å finne fôr og ta seg fram i skogen – ikke som fjellgeiter, men overraskende smidige til å være store dyr.

​

Når høsten kommer, henter vi kuene hjem fra beite.

Om våren blir dyra kjørt ut med traktor og dyrehenger, men på høsten går de hjem selv.

Da følger vi dem gjennom skogen tilbake til gården.

​

Når dyra er hjemme på gården, spiser de frøhøy, i tillegg til vanlig gras.

 

Når kuene kommer hjem fra beite er det på tide å skille kalvene fra mødrene. ​Når vi skiller kuer og kalver, gjør vi det slik at de fortsatt kan se hverandre og ha kontakt gjennom grinda.

​

Oksekalvene selger vi videre til andre bønder som fôrer dem opp, dette gjør vi i løpet av vinteren. Kvigekalvene beholder vi lenger, for å se hvem som kan egne seg som nye tilskudd til flokken vår. De vi ikke vil avle videre på blir fôret opp, enten hos oss eller hos andre til de når slaktemoden alder.

Slik følger vi dyra gjennom året, fra kalving om våren til vinteren hjemme på gården.